Kunst og uttrykksterapi (KUT)

"Kroppen holder regnskap" (2021, van der Kolk)

HVA ER KUNST OG UTRYKKSTERAPI:

Kunst og uttrykksterapi er en psykoterapeutisk behandlingsform hvor kreative uttrykk brukes for å fremme selvforståelse, emosjonsregulering, relasjonell utvikling og egenomsorg.

I kunst og utrykksterapi bruker vi kroppen og sansene som ressurs inn i terapirommet. Psykisk stress og traumer setter seg i kroppen vår og gir signaler om hvordan vi har det. Det å koble på kroppen vår og lytte til hva den forteller gjør vi gjennom å bruke sansene. Musikk, bevegelse, pust, farger/forming, tekster er eksempler på utrykk som brukes inn i dette. Det å bruke sansene i naturen kan også være utrykk vi bruker. Et kroppslig utrykk kan være like sterk som ordene.

Dersom man opplever kroppslige plager knyttet til psykisk belastning er dette en metode som bidrar til å kunne få kropp og psyke til å samhandle bedre. Tanker, følelser og kropp henger sammen. KUT er en "bottom ut" metode hvor vi tar utgangspunkt i følelsene og hva som ligger bak og jobber ut fra det.

For å klare å åpne oss, bearbeide og integrere det som er fastlåst trenger vi å kunne være til stede i øyeblikket, kjenne en trygghet i oss , en hvile i kroppen for å hjelpe ordene å finne en vei. Det å jobbe med det sanselige er ressurser inn i dette.

HVEM PASSER TILBUDET FOR:

KUT viser gode resultater for de som trenger å jobbe med stabilisering og følelsesregulering noe vi også

vektlegger der vi skal jobbe videre med traumer.

Det passer for stressrelaterte plager, for de som strever med undertrykte følelser, lav selvfølelse, depressive plager og traumerelaterte utfordringer. Det er også spennende å bruke KUT til egenutvikling og egenomsorg. Og vi vil gjenta at det ikke handler om å være kreativ eller kunstnerisk da mange kan kjenne litt prestasjon på dette. Vi snakker om en kreativitet som er grunnleggende i alle.

GRUPPER:

Det å tilhøre en gruppe kan ha en terapeutisk effekt i seg selv gjennom de muligheter som ligger i det å være i et åpent og trygt felleskap. Man kan lære av andres erfaringer, få støtte, ta plass, bli bevist sine grenser. Man får utfordre seg på å åpne seg, vise seg sårbar og å oppleve å bli møtt og tatt imot. Dette er grunnleggende verdifullt og nødvendig for oss alle. Vi kan miste deler av dette i livene våre når stress og krav blir store eller man bærer med seg hull fra barndom og oppvekst. Det å få være i en gruppe hvor man kan romme hverandre, kan styrke opplevelsen av tilhørighet.